Andre elghunder

Andre Elghundraser

Vi har mange elghundraser. Her kan du lese om Karelsk Bjørnhund, Hälleforshund og Østsibirsk Laika.

HÄLLEFORSHUND

BAKGRUNN

Før annen verdenskrig hadde områdene rundt Hällefors Bruk i Värmland noe av Sveriges største elgbestand, og det var behov for gode løshunder. Jägarmästare Edward Rådberg kjøpte Pajo, en seks år gammel brunrød blandingshund av Petrus Hasselblad. På Hällefors bruk gjorde han god nytte for seg. Da Pajo døde 11 år gammel var 142 elg blitt skutt for ham. Ryktet om storjageren spredde seg, og mange var interessert i disse røde elghundene. Han ble parret med Akka, en renraset finsk spets tispe eid av Lindorm Liljefors. I kullet var det bare én valp, hannhunden Puck, som ble parret med sin mor, Akka. Denne mor-sønn kombinasjonen resulterte i to hannhundvalper som var ¾ finsk spets, men mye større og kraftigere. Begge var topp løshunder, men den beste var Karr 1, som det ble skutt 121 elg for. Den dominerende oppdretter 1937 – 68 var skogvokter Martin Norman. Han parret Karr 1 med Spanja, en laika av ostjak-type han hadde fått tak i fra Russland. I denne kombinasjonen var Stor-Pajo og Pan 1 var de mest kjente. På 1970- og 80 tallet var Jonas Gulin i Västerbotten en markert oppdretter. I avlen brukte han hunder med så stort innslag av ostjaklaikaer som mulig. I 1994 ble Hälleforshundklubben stiftet, og i 2000 ble rasen godkjent av SKK – av NKK året etter, da Norske Elghundklubbers Forbund fikk forvaltningsansvar for rasen.

REGISTRERINGER

I Sverige viser registreringstallene siden 2000 økende tendens. Registreringstall for 2004: Norge 8, Sverige 89 - ikke i andre land.

JAKTHUNDEN

Rasen er renavlet på jaktegenskaper, har stor jaktlyst, og brukes først og fremst som løshund på elg, men stiller også bjørn og gaupe. Hälleforshunden har et større søk enn laikaene, men ikke så raskt. Brukes også som bandhund og sporhund. Under NM for bandhunder 2004 ble en hälleforshund nummer 9 av 29 ekvipasjer.

EKSTERIØR

Populærbeskrivelse: Større og mer rektangulær enn en norsk elghund, grå, omtrent like stor som en jämthund: Hannhunder 55-63 og tisper 52 - 60 cm. Halen bæres over ryggen, eller ringet over eller nær rygglinjen. Fargen skal være gulrød i mørkere eller lysere nyanser. Mørkt snuteparti med svart snutespiss. Lyse tegninger på kinn tillatt. Lysere fargenyanser i bryst, buk. Selemerke, ben, halens underside, samt mørk fargeflekk på halens overide. ­

Linker:

Norske Elghundklubbers Forbund http://www.elghundforbundet.no

Svenska Älghundklubben http://www.alghundklubben.com/raser.asp

Hälleforshundklubben http://halleforshunden.org

VESTSIBIRSK LAIKA

BAKGRUNN

Laikaen er taigaens hund, en all-rounder som opp gjennom tidene har vært uunnværlig for yrkesjegeren i Sibir som jakt- og trekkhund. Den markerer viltet med å bjeffe, derav navnet laika, som på russisk betyr ”hund som bjeffer”. Omkring 1850-tallet var nasjonalismen på fremgang i Russland, og disse ”urhundene” ble assosiert med fedreland og nasjonale verdier. Fyrst Shirinski-Shimatov nedla et stort arbeide med å studere og klassifisere laikaene i den europeiske delen av Russland og i Sibir. De første hundeutstillingene ble arrangert i begynnelsen av 1900-tallet, og jegerorganisasjonene gikk i spissen for utviklingen av rasene. En kynologisk konferanse inndelte laikaene i fem raser, men dette ble ikke godkjent av laikatilhengerne. Det var først ved konferansen i 1949 at man kom frem til dagens fire raser: vestsibirsk, østsibirsk, russisk-europeisk og karelsk finsk laika (den siste ikke godkjent av FCI). Den vestsibirske laikaen kommer fra området mellom østlige Ural og elven Ob, og avlsmaterialet er basert på vogul og ostjakhunder. De første kom til Norden på 1970-tallet da det var interesse for rovdyrskarpe bjørnehunder.

REGISTERINGER

I Russland blir bare 1/3 av alle laikaer registrert – ca 20.000 hvert år av de fire rasene – og bare valper etter jaktmeriterte foreldre. De fleste er uregistrerte og kommer aldri på jaktprøver, men sportsjegere har hunder med stamtavle. Av de registrerte laikaer i Russland er den vestsibirske langt mer populær enn østsibirsk, mens det er omvendt i Norden. Registreringstall for 2004: Norge 28, Sverige 78, og Finland 59.

JAKTHUNDEN

I Russland brukes laikaen først og fremst til jakt på mindre pelsdyr som ekorn, mår, røyskatt og mink, og jaktprøvene der er en meget god kvalitetstest på bruksegenskapene. Momentene er 1.Jaktlyst, 2.Bevissthet og hurtighet i søket, 3.Oppførsel ved stand, 4. Påholdenhet, 5.Mål og bruk av det, 6.Lydighet. Det arrangeres også løshundprøver i Russland på elg, rein, bjørn og villsvin. I Norden brukes den vestsibirske laikaen først og fremst som løshund på elgjakt, men kan også stille bjørn og gaupe. I Norge er fungerer den både som løs- og bandhund. Det er et tankekors at laikaene i hjemlandet lovprises for sin allsidighet og tette kontakt med jegeren – mens vi premierer og avler på spesialister, elghunder som ikke skal være altfor kontaktsøkende!

EKSTERIØR

Populærbeskrivelse: Større enn norsk elghund,grå, og nesten like kort i kroppen. Skulderhøyde: Hannhunder 54-60cm, tisper 52-58. Halen er hardt ringet over rygg eller lår. Mange farger er tillatt: Hvit, pepper og salt; rød og grå i alle nyanser, sort, flerfarget med flekker i samme farger.

Lenker:

Norske Elghundklubbers Forbund http://www.elghundforbundet.no

Svenska Älghundklubben http://www.alghundklubben.com/raser.asp

Svenska Laikaklubbben http://www.svenska-laikaklubben.com

Finska Laikaklubben http://www.laikajarjesto.fi

Bjørnhundklubben http://hem.fyristorg.com/kareler

ØSTSIBIRSK LAIKA

BAKGRUNN

Det østlige Sibir er større enn hele Europa, og taigaen er tynt befolket. Asiatiske folkestammer som evener, burjater, tsjuktsjer, jakuter, altajer, korjaker og mongoler har opp til vår tid hatt sin egen variant av laikaen, en allsidig hund som var og mange steder fremdeles er uunnværlig for yrkesjegeren som jakthund på mindre pelsdyr, skogsfugl og storvilt. Under den russiske kynologiske konferansen i 1948 ble det bestemt at laikavariantene mellom elven Jenisei og Stillehavet skulle slås sammen til en rase og kalles østsibirsk laika. Amur-laikaen, fra grenesområdene mot Kina, ble valgt som ideal og fellesnevner for alle variantene, en meget allsidig jakt- og trekkhund, men yrkesjegerne stilte seg negative til forsøket med å gjøre rasen mer enhetlig eksteriørmesig. De var bare interessert i jaktegenskapene. Derfor besluttet myndighetene på slutten av 1960-tallet å opprette en avlstasjon i Irkutsk, og en rasekomite fikk ansvaret for å styre avlen. Et stort antall hunder ble samlet inn, men avlsmaterialet var så uensartet at komiteen måtte gi opp, og etter de sosiale og politiske omveltningene omkring 1990 hadde jaktorganisasjonene blitt så selvstendige at forslaget til en standard ble nedstemt. Samtidig gikk Sovjetunionen i oppløsning, og hver enkelt republikk følte ansvar for sine lokale varianter av laikaen. Dette er en av grunnene til at man ikke kan snakke om en homogen type av østsibirsk laika i Russland i dag. Det samme kan man si om Norden. Eksteriørmessig var avlsmaterialet vi fikk på 1970-tallet kanskje ikke det beste, og utstillingsdommerne har vel heller ikke bidratt til en enhetlig type. Til det har bedømmelsen variert for mye.

REGISTERINGER

I Russland registreres bare avkom etter jaktpremierte laikaer – totalt 20.000 hvert år av de fire rasene, men det er tre ganger flere av de uregistrerte. Mange av disse er lokale varianter av laikaer fra østlige deler av Sibir, som aldri kommer på jaktprøve og følgelig ikke blir registrert. I Norden er østsibirsk laika som har størst tillit blant jegere. Registreringer for 2004: Norge 16, Sverige 155, Finland 252.

JAKTHUNDEN

Laikaen er i utgangspunktet en all-rounder og brukes i Russland som jakthund på de tradisjonelle byttedyrene, på alt fra ekorn og røyskatt til skogsfugl, bjørn og elg. De første kom til Norden på 1970-tallet for å brukes på storviltjakt, særlig var det interesse for rovdyrskarpe hunder. Den østsibirske laikaen er en hund med stor jaktlyst, og brukes først og fremst som løshund på elg, men kan også stille bjørn og gaupe. Den har raske søk og holder god kontakt med fører. I Norge brukes den både som løs- og bandhund.

EKSTERIØR

Populærbeskrivelse: Kraftig. Større enn norsk elghund, grå, og mer rektangulær. Hannhunder 55-63 cm og tisper 53-61 cm. Halen er sigdformet eller ringlet. Sigdformet hale bæres rett eller bøyet mot lenden. Godt ringlet hale ligger mot krysset eller låret. Farger: Pepper og salt; hvit, grå, sort, rød og brun i alle nyanser, flekker. Små flekker, ”ticks” er tillatt på bena.

Lenker:

Norske Elghundklubbers Forbund http://www.elghundforbundet.no

Svenska Älghundklubben http://www.alghundklubben.com/raser.asp

Svenska Laikaklubben http://www.svenska-laikaklubben.com

Finska Laikaklubben http://www.laikajarjesto.fi