Vest sibirsk laika

BAKGRUNN

Laikaen er taigaens hund, en all-rounder som opp gjennom tidene har vært uunnværlig for yrkesjegeren i Sibir som jakt- og trekkhund. Den markerer viltet med å bjeffe, derav navnet laika, som på russisk betyr ”hund som bjeffer”. Omkring 1850-tallet var nasjonalismen på fremgang i Russland, og disse ”urhundene” ble assosiert med fedreland og nasjonale verdier. Fyrst Shirinski-Shimatov nedla et stort arbeide med å studere og klassifisere laikaene i den europeiske delen av Russland og i Sibir. De første hundeutstillingene ble arrangert i begynnelsen av 1900-tallet, og jegerorganisasjonene gikk i spissen for utviklingen av rasene. En kynologisk konferanse inndelte laikaene i fem raser, men dette ble ikke godkjent av laikatilhengerne. Det var først ved konferansen i 1949 at man kom frem til dagens fire raser: vestsibirsk, østsibirsk, russisk-europeisk og karelsk finsk laika (den siste ikke godkjent av FCI). Den vestsibirske laikaen kommer fra området mellom østlige Ural og elven Ob, og avlsmaterialet er basert på vogul og ostjakhunder. De første kom til Norden på 1970-tallet da det var interesse for rovdyrskarpe bjørnehunder.

REGISTERINGER

I Russland blir bare 1/3 av alle laikaer registrert – ca 20.000 hvert år av de fire rasene – og bare valper etter jaktmeriterte foreldre. De fleste er uregistrerte og kommer aldri på jaktprøver, men sportsjegere har hunder med stamtavle. Av de registrerte laikaer i Russland er den vestsibirske langt mer populær enn østsibirsk, mens det er omvendt i Norden. Registreringstall for 2004: Norge 28, Sverige 78, og Finland 59.

JAKTHUNDEN

I Russland brukes laikaen først og fremst til jakt på mindre pelsdyr som ekorn, mår, røyskatt og mink, og jaktprøvene der er en meget god kvalitetstest på bruksegenskapene. Momentene er 1.Jaktlyst, 2.Bevissthet og hurtighet i søket, 3.Oppførsel ved stand, 4. Påholdenhet, 5.Mål og bruk av det, 6.Lydighet. Det arrangeres også løshundprøver i Russland på elg, rein, bjørn og villsvin. I Norden brukes den vestsibirske laikaen først og fremst som løshund på elgjakt, men kan også stille bjørn og gaupe. I Norge er fungerer den både som løs- og bandhund. Det er et tankekors at laikaene i hjemlandet lovprises for sin allsidighet og tette kontakt med jegeren – mens vi premierer og avler på spesialister, elghunder som ikke skal være altfor kontaktsøkende!

EKSTERIØR

Populærbeskrivelse: Større enn norsk elghund,grå, og nesten like kort i kroppen. Skulderhøyde: Hannhunder 54-60cm, tisper 52-58. Halen er hardt ringet over rygg eller lår. Mange farger er tillatt: Hvit, pepper og salt; rød og grå i alle nyanser, sort, flerfarget med flekker i samme farger.