Resultatene foreligger nå under: utstillinger - Lakselvutstilling- utstillingsresultat

Finnmark er det eneste fylket i landet med åpne løyper for motorferdsel på barmark. Denne uka starter et prosjekt som skal redusere den skadelige barmarkskjøringen i fylket.

Den gjeldende loven om motorferdsel i utmark har som utgangspunkt at motorferdselen skal reduseres til et minimum.

Finnmark har en særordning i forhold til resten av landet. Med argumenter om et dårlig utbygd veinett, få skogsbilveier og mange tradisjonelle ferdselsårer som er nødvendige for å drive høsting fra naturen, har det blitt åpnet for motorferdsel i et omfattende løypenett i Norges nordligste fylke.

– Da vi arbeidet med et forslag til ny motorferdsellov var det stor enighet om at barmarkskjøringen i Finnmark må reduseres. Prosjektet som nå starter skal bidra til dette. Målet er ikke å stanse all barmarkskjøring, men å redusere den skadelige kjøringen, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning.

Oppstartmøte i Lakselv
I samarbeid med Finnmark fylkeskommune og Sametinget inviterer direktoratet til et oppstartmøte i prosjektet i Lakselv torsdag 21. januar. Kommunene i Finnmark, andre offentlige virksomheter og representanter for interesseorganisasjoner på fylkesnivå er invitert til å delta. Også statssekretær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen, vil være tilstede.

– Oppstartmøtet denne uka er starten på en prosess der alle som er berørt av motorferdselen på barmark skal få si sin mening før det trekkes konklusjoner. Det er for tidlig å si hva prosessen skal ende med, men målet er altså å redusere den skadelige kjøringen, sier Sollie.

Et økende problem
Kun et par hundre barmarkskjøretøyer var registrert i Norge da den forrige større regelendringer for motorferdsel i utmark ble gjort i 1987. I dag er antallet passert 22 000. I 2007 hadde fylket 740 kilometer åpne barmarksløyper.

– Omfanget av barmarkskjøring er større i dag enn det lovgiverne forutså da motorferdselloven ble laget. Både den lovlige og den ulovlige kjøringen har økt i takt med tallet på kjøretøyer. Vi trenger løsninger som reduserer naturødeleggelsene som barmarkskjøringen gir, sier DN-direktøren.

Asbjørn Ruud representerte Finnmark Elghundklubb på møtet om barmarkskjøring i Lakselv 21.01.10.

Han sier til Sàgat at det jaktes ikke på elg i Anàrjohka og øvre del av Stabbursdalen, som er fredet, fordi man ikke får kjøre der. Før eller siden blir denne elgen et problem fordi det ikke jaktes på den. Han mener det er altfor få veier i Finnmark.

Det er reindrifta som kjører mest på barmark. Vi andre har ikke behov for å kjøre utenfor løype.

Han pekte overfor Sàgat at de stygge bildene, som viste mange kjørespor, som statssekretær Heidi Sørensen hadde i sin presentasjon var fra Forsvarets øvningsområdet i Hàlkavàrre og ikke fra Kautokeino som hun påsto

Elgjegerne mener det er er for få muligheter til å frakte elg med motorkjøretøyer. Han sier videre at det nesten ikke finnes finnmarkinger som bruker naturen på samme måte som forvalterne bruker den. Det er jo ikke snakk om å ta med seg en termos, skylle den og dra hjem igjen. Alle vi har jo et forhold til naturen og vi er ikke ute etter å ødelegge den.

Når Heidi Sørensen snakker om at barmarkskjøring er fremmed i Trøndelag, så er det ikke så merkelig for der har de skogsbilveier. Her er det det svære områder uten veier.

Man ser jo at det er 100 til 150 biler som står i kø ved åpning av anleggsveien inn til Laksefjordvidda, som er en av de få veiene som finnes i Finnmark.

Myndighetene ønsker å redusere skadelig barmarkskjøring i Finnmark. Hvordan dette skal gjøres er uklart, men finnmarkingene skal i alle fall tas med på råd. Det understreket både statssekretær Heidi Sørensen i Mil­jø­vern­de­par­te­ment­et og seksjonssjef Kirsten Thyrum fra Direktoratet for naturforvaltning på et møte i Lakselv torsdag.

Finnmark er det eneste fylket i landet med åpne løyper for barmarkskjøring. Nå starter DN et prosjekt som skal føre til en reduksjon av den skadelige barmarkskjøringen i fylket. I samarbeid med Finnmark fylkeskommune og Sametinget inviterte direktoratet til et oppstartmøte i prosjektet i Lakselv sist torsdag. Kommunene i Finnmark, andre offentlige virksomheter og representanter for interesseorganisasjoner på fylkesnivå var invitert.

Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet oppsummerte greit fremmøtet da hun slo fast at «alt som kan krype og gå av de som har noe å si i Finnmark i denne saken» var møtt opp. Det var fullpakket i møterommet på Lakselv hotell, og stemningen kan best beskrives som nervøst forventningsfull.

– Vi skal ha med de som er mest opptatt av dette. Det blir verken enkelt eller lett, men det er en viktig sak, sa Heidi Sørensen i sitt innlegg. Og hun avklarte også at spørsmålet om kjøring på snedekt mark i Finnmark er «ferdig behandlet av regjeringen». – Det er ikke snakk om dette nå, understreket hun.

Sagat | 2010-01-23 |

Vi ønsker deg velkommen til vinterutstillingen i Skoganvarri, Skoganvarre Turist og Camping

Lørdag 13. februar 2010

ÅRSMØTE:

Fredag 12. februar 2010 kl 19.00 vil det bli avholdt årsmøte på samme plass som utstillingen.

Vanlige årsmøte saker, valg av leder, nestleder, sekretær, 2 varamedlemmer, representant til valgkomiteen og revisorer.

Saker som ønskes tatt opp på årsmøte sendes styrets leder innen 20. januar 2010

Vi beklager feil i resultatlisten, den er nå rettet :-)

Husk nye registreringsregler

I samsvar med den internasjonale hundeorganisasjonen FCIs regler for avl og oppdrett innfører NKK nå nye registreringsregler.

Det innføres obligatorisk registrering av alle valpene i et kull, og hele kullet skal registreres samtidig.

Ordningen trer i kraft for valper født etter 01.07.2009.

Endringene i registreringsreglene gjøres for å få bedre kontroll med hundenes helse.

Norske raser er utrydningstruet

De norske hunderasene er en viktig del av vår kulturarv. En kulturarv som kan forsvinne for godt dersom det ikke tas grep.

Våre norske hunder står i fare for å bli utryddet.

Seks av syv utrydningstruet

Dunker, haldenstøver, lundehund, hygenhund, norsk buhund, norsk elghund sort og norsk elghund grå.

Alle er de en del av vår firbeinte kulturarv, og alle er de oppført på Norsk genressurssenters liste over bevaringsverdige norske husdyrraser.

At hunderasene er bevaringsverdige er et godt tegn, men at seks av de syv rasene står i fare for å dø ut er langt fra positivt.

Våre norske hunder er en viktig del av landets nasjonalarv, og utryddes rasene, forsvinner denne kulturarven for godt.

Den eneste av de syv rasene som per i dag ikke er truet, er norsk elghund grå.
Siden vi står i fare for å miste så mange av våre norske hunder, ønsker Norsk Kennel Klub (NKK) å sette fokus på alle rasene i et forsøk på å øke bestandene.

I samarbeid med Norsk genressurssenter jobber NKK derfor blant annet med å utvide sædbanken som er opprettet for de enkelte rasene.

Gode brukshunder

De norske rasene er kjent for å være gode brukshunder. Buhunden er en gårds- og gjeterhund som også har vært brukt til jakt.

Hunden har trolig eksistert som type helt siden før vikingtiden, og er dermed over tusen år gammel.

De andre rasene har alle funnets i over hundre år, og har vært, og blir fremdeles, brukt til ulike typer jakt.

NKK mener fokuset på opprettholdelse av de norske hunderasene er like viktig for norsk kultur som bevaring av andre norske dyrearter, verneverdige objekter og minnesmerker.