Vaksiner

BRUK AV VAKSINER TIL HUND
Hvorfor skal hunden vaksineres?
Ved å vaksinere hunden blir den beskyttet mot visse infeksjonssykdommer. For flere av disse finnes det ikke effektiv behandling. Vaksinasjon er et viktig, effektivt og rimelig forebyggende tiltak. Det er viktig at så mange hunder som mulig blir vaksinert mot de mest alvorlige sykdommene. Når vaksinasjonsdekningen er høy, blir populasjonen beskyttet mot sykdomsutbrudd.

Hva er vaksinasjon?
Vaksinasjon innebærer at hunden får en ufarlig variant av en mikroorganismen (for eksempel virus) hunden skal beskyttes mot. Immunsystemet blir stimulert blant annet til å produsere antistoffer mot mikroorganismen. Dermed blir hunden motstandsdyktig mot sykdommen (utvikler immunitet). Valper mangler antistoffer ved fødselen og er derfor svært mottagelige for infeksjonssykdommer.
Nyfødte valper får tilført antistoffer fra tispa gjennom råmelka. Det første levedøgnet er spesielt viktig i så måte, for da suges antistoffer svært lett opp fra tarmen. Ved å vaksinere tispa vil råmelka inneholde antistoffer mot de infeksjoner det vaksineres mot. På denne måten blir valpene beskyttet de første leveukene.

Vaksinasjonsprogram
På grunnlag av kunnskap om utbredelse, smittepress og betydning vurderer veterinær i samråd med dyreeier hvilke sykdommer det kan være aktuelt å vaksinere mot og hvordan vaksinasjonsprogrammet bør legges opp. Alle hunder bør bli vaksinert med kjernevaksinene mot valpesyke,
parvovirusinfeksjon og smittsom leverbetennelse. Tilleggsvaksinene mot andre sykdommer skal kun brukes etter forutgående vurdering av smittefare eller når regelverket krever det. For å få best mulig effekt er det viktig å vaksinere til riktig tid i forhold til alder, drektighet og fødsel. For å sikre god beskyttelse over tid, er det for de fleste vaksiner nødvendig å gjenta vaksinering med jevne mellomrom.
Bare friske dyr skal vaksineres.

Andre forebyggende tiltak
Vaksinasjon alene er som regel ikke tilstrekkelig for å hindre utbrudd av en infeksjonssykdom. God hygiene, godt miljø og fullverdig fôring er av stor betydning for å redusere smittepress og øke hundens naturlige motstandskraft. I tettbygde strøk bør man fjerne hundens avføring for å hindre at smitte spres til andre dyr. Valper bør ha begrenset kontakt med uvaksinerte hunder og hunder med ukjent vaksinasjonsstatus før de selv er vaksinert.

Bivirkninger
Det er en viss risiko for bivirkninger etter vaksinering. Forbigående nedstemthet kan forekomme, og av og til utvikles en mindre hevelse på injeksjonsstedet som forsvinner uten behandling. Alvorlige bivirkninger forekommer imidlertid sjelden. Ta kontakt med veterinær dersom spesielle forhold inntreffer etter vaksinering. Bivirkningsmeldinger skal sendes til Legemiddelverket.

Godkjenning og kontroll av vaksiner
Alle vaksiner til bruk på dyr i Norge er godkjent av Statens legemiddelverk og brukstillatelse blir gitt av Mattilsynet.

PARVOVIRUSINFEKSJON
Årsaksforhold
Sykdommen skyldes et parvovirus som angriper tarmslimhinnen. Hos valper kan også hjertet bli affisert.
Smitte skjer hovedsakelig ved direkte kontakt mellom hunder og indirekte via avføring som inneholder store mengder virus. Parvovirusinfeksjon opptrer fra tid til annen i Norge.

Vaksinasjon
Vaksinering av valper kan starte når hunden er cirka 12 uker gammel. Neste dose gis ved ett års alder.
Revaksinering bør deretter skje med to til tre års mellomrom. Vaksinen gir svært god beskyttelse, og den foreliggeri kombinasjon med vaksiner mot flere andre sykdommer.

VALPESYKE
Årsaksforhold
Valpesyke forårsakes av paramyxovirus, og infeksjonen kan gi stor dødelighet. Valper er spesielt utsatt. Smitte skjer hovedsakelig ved direkte kontakt mellom hunder. Sykdommen har ikke forekommet i Norge de siste 20 årene fordi en stor del av hundebestanden er beskyttet gjennom vaksinasjon. Imidlertid har det vært valpesykeepidemier i våre naboland, og dette viser at sykdom kan bryte ut dersom vaksinasjonsdekningen blir dårligere.

Symptomer
Vanlige symptomer er feber, nese- og tåreflod, hoste, oppkast og diaré. Bakterieinfeksjoner kan komme i tillegg og komplisere sykdommen. Nervøse symptomer kan opptre som en senreaksjon ved valpesyke.

Vaksinasjon
Valper kan vaksineres første gang når de er cirka 12 uker gamle. Neste dose gis etter et år. Revaksinering bør deretter foregå med to til tre års mellomrom. Det finnes gode vaksiner mot valpesyke som foreligger i kombinasjon med vaksiner mot andre sykdommer.

KENNELHOSTE
Årsaksforhold
Kennelhoste er en smittsom infeksjon i hundens øvre luftveier som kan forårsakes av både bordetella-bakterier og parainfluensavirus. Sykdommen oppstår oftest hos hunder under kennelopphold, men andre hunder kan også bli syke.

Symptomer
Det vanligste symptomet er langvarig, tørr hoste, men som regel uten feber. Denne tilstanden kan i enkelte tilfeller utvikle seg videre til bronkitt eller lungebetennelse. Allmenntilstanden er sjelden nedsatt, men hunden bør holdes i ro til hosten har avtatt.

Vaksinasjon
Vaksinering mot kennelhoste anbefales før forventet smitterisiko som for eksempel opphold i kennel.
Parainfluensavaksinen foreligger som enkeltvaksine eller i kombinasjon med vaksiner mot andre sykdommer, og den blir injisert under huden. Bordetellavaksinen blir gitt som nesedråper. Revaksinering foretas med et til to års mellomrom. Vaksinerte hunder blir ikke fullstendig beskyttet
og kan smittes. Symptomene er imidlertid milde og sykdomsforløpet av kort varighet.

FURUNKULOSE
Årsaksforhold
Furunkulose er en infeksjon i huden som skyldes stafylokokk bakterier. Bakteriene finnes normalt i små
mengder på huden, men hos enkelte dyr klarer de å trenge gjennom hudbarrieren og forårsake betennelse.

Symptomer
Det vanligste symptomet er byller med puss i huden og underhuden. Dette forårsaker som regel kløe. Av og til sprekker byllene opp slik at pusset kommer ut. Byllene kan opptre overalt på kroppen, men oftest på potene mellom tærne, i hoderegionen eller nedover på beina. De fleste hunder er ikke allment påkjent, men i alvorlige tilfeller kan hunden ha smerter når den beveger seg.

VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMMER

Det finnes vaksiner mot enkelte andre sykdommer hos hund, blant annet infeksjon:
• med sopparten Microsporum canis som forårsaker hudutslett (ringorm)
• med coronavirus som forårsaker magetarmbetennelse
Når det gjelder disse to sykdommene, er det usikkerhet om forekomsten og betydningen her i landet. Bruk av vaksinene anbefales kun etter en nøye vurdering av veterinæren.

VAKSINASJON I FORBINDELSE MED TSTILLING AV HUND
Informasjon er gitt på hjemmesiden til Norsk Kennel lub www.nkk.no under avsnittet om utstillingsregler:
«Hunder må være vaksinert mot valpesyke.
Vaksinasjonen må ikke være eldre enn to år utstillingsdagen. Ved førstegangsvaksinasjon må det ha gått minimum to uker fra vaksinasjonsdato til utstillingsdato.»

VAKSINASJON I FORBINDELSE MED IMPORT OG FERIEREISER
Myndighetene har vedtatt strenge bestemmelser som regulerer import av hund til Norge og tilbakeførsel av hund om har oppholdt seg i utlandet. Dersom en planlegger å importere hund eller ta med hunden sin til utlandet og tilbakeføre den, må man derfor i god tid innhente informasjon med gjeldende bestemmelser hos veterinær eller på mattilsynets hjemmeside www.mattilsynet.no . For innførsel
fra de fleste land i EU/EØS-området og fra flere and med liknende rabiesstatus, kreves det at hunden er vaksinert mot rabies. Regelverket beskriver i tillegg obligatorisk forebyggende behandling mot en tarmparasitt om ikke finnes i Norge. Ved import og tilbakeførsel fra andre deler av verden, må hunden stå i karantene. Utenlandsreiser øker alltid risikoen for å importere nye mittsomme sykdommer. Det viktigste forbyggende tiltaket er å bidra til at de strenge innførselsreglene blir overholdt, slik at sykdommer som ikke forekommer i Norge ikke får innpass. Selv om det er tillatt å ta med hunden til utlandet, bør en unngå risikoadferd om for eksempel kontakt med andre dyr i løpet av tenlandsoppholdet.

RABIES (Hundegalskap)
Årsaksforhold
Rabies er en fryktet sykdom som er forårsaket av rhabdovirus. Sykdommen finnes ikke på fastlands-Norge, men er åvist på Svalbard blant annet hos polarrev. I Europa er et særlig rødrev som smitter hunder og katter. Virus blir verført ved bitt.

Symptomer
Viruset angriper hjernen og gir hjernebetennelse slik at dyrene endrer oppførsel. Ville dyr kan oppføre seg som tamme, mens snille dyr kan bli aggressive. Deretter oppstårl lammelser som gradvis brer seg til hele kroppen. Hos både mennesker og dyr fører sykdommen nesten alltid til døden. Dersom pasienter kommer under behandling middelbart etter smittefarlig kontakt, er det mulig å unngå at sykdommen bryter ut.

Vaksinasjon
Vaksinasjon av hund mot rabies blir anbefalt kun i forbindelse ed utenlandsreise. Hunden må være minst tre åneder gammel ved første vaksinasjon. Grunnvaksinering består av to doser med cirka fire ukers mellomrom. Minst fire måneder etter siste vaksinering tas det en blodprøve for måling av antistoffer. Blodprøven blir undersøkt ved et EU-godkjent laboratorium. Myndighetene krever at antistoffnivået skal være over en viss verdi. Dersom man ønsker å opprettholde godkjenningen,
må hunden revaksineres etter anbefalingen som gjelder for den enkelte vaksine.

LEPTOSPIROSE
Årsaksforhold
Leptospirose forårsakes av leptospira-bakterier.
Leptospirose forekommer sjelden i Norge, men er vanlig i Middelhavslandene og i Øst-Eurpoa. Derfor anbefales vaksinasjon av hunder som skal reise til disse landene. Bakterien forårsaker betennelse i lever eller nyrer og kan være dødelig. Bakterier skilles ut med hundens urin og kan på denne måten smitte til andre. Mennesker kan også bli smittet av leptospira-bakterier.

Symptomer
Vanlige symptomer er feber, oppkast, gulsott og sparsom urinering. Mange hunder blir imidlertid ikke syke selv om de er smittet.

Vaksinasjon
Det finnes flere vaksiner mot leptospirose, og noen foreligger i kombinasjon med vaksiner mot andre sykdommer.
Vaksiner mot leptospirose gir en forholdsvis kortvarig beskyttelse. Grunnvaksinering består av to doser med cirka fire ukers mellomrom. Deretter må hunden revaksineres med 6–12 mnd mellomrom og helst i tilknytting til utreise.

Symptomer
Sykdommen begynner gjerne med oppkast, feber og etter noen timer kommer en kraftig diaré som kan være blodig. Dersom hunden ikke får behandling, vil den bli uttørket på grunn av væsketapet, og valper og svekkede dyr kan dø av sykdommen.

Vaksinasjon
Valper kan bli vaksinert første gang ved 12 ukers alder. Dersom det er grunn til å anta at valpen blir utsatt for et stort smittepress på et tidligere tidspunkt, kan en starte vaksinasjon allerede ved åtte ukers alder. Da har imidlertid mange valper fortsatt antistoffer fra tispa, og disse vil redusere effekten av vaksinen. Derfor må disse valpene få en ny dose ved 12 ukers alder når antistoffene fra tispa er
«ute av kroppen». Neste vaksinering bør foregå når hunden er cirka ett år gammel, og deretter med to eller tre års mellomrom. Vaksinene foreligger som regel i kombinasjon med vaksiner mot andre sykdommer. Tisper bør vaksineres før paring eller i begynnelsen av drektigheten slik at valpene får mest mulig antistoffer via morsmelka.

Vaksiner til hund
– Vern om din venn
Veterinærinstituttet Oslo • VESO. Layout Ville Våge. Trykk: Print House pr januar 2006