error::1 [2]

  • Some errors occurred, see debug for more information.

TANA: Skal du ta hunden din over landegrensene kreves blant annet gyldig pass, der chipmerking, vaksinasjoner
og blodprøve etter rabiesvaksine føres inn. Det er mange som ikke er sikre på hvilke regler som gjelder angående
det å ta en hund med seg over landegrensene. Noen tror blant annet man bare kan passere på bestemte
grenseoverganger. Det er Mattilsynet som lager regler for innførsel av dyr fra andre land.
For hundeeiere i Finnmark er det først og fremst Finland som er aktuelt i denne sammenheng. For
hundeeiere, eller vordenede hundeeiere, er det nødvendig å kjenne til reglene for innførsel av hund til
Norge. Reglene gjelder selv om man bare har vært i Nuorgam med hunden.

De greieste reglene har vi i forhold til Sverige. Regelen er at hund som oppholder seg lovlig i Sverige,
fritt kan tas inn i Norge. ID-merking – Dersom du skal ta med hunden din over riksgrensen, må hunden
være ID-merket, sier førsteinspektør Lise Vavik ved Mattilsynet i Kirkenes.
– Det vanlige nå er at en veterinær setter en microchip under nakkeskinnet på hunden. Fra 2011
kommer dette til å være eneste gyldige ID-merking. Tatovering vil ikke være nok da. Hunden må også
ha gyldig pass hvor chipmerking, vaksinasjoner og blodprøve etter rabiesvaksine føres inn. Passet er
også gyldig identifikasjon når nummeret i passet stemmer med nummeret i microchipen.
Lise Vavik sier at det dessverre har forekommet at hunder har blitt avlivet fordi folk ikke har fulgt regelverket.
– Mattilsynet har opplevd at folk har reist med hund inn til Norge uten at regelverket har vært fulgt.
Vi ønsker derfor å informere om dette, slik at vi kan nå ut til flest mulig for å unngå at dette skjer.
Innførsel fra Finland – Regelverket omkring innreise fra Finland har lenge vært slik det er i
dag, men det er tydelig at folk ikke er klar over dette, sier Vavik.

– Det har tidligere vært en mulighet, på bestemte betingelser, å reise transitt med hund gjennom
Finland, men denne ordningen opphørte for ca fire år siden. Hunden må ha et pass som inneholder
navn på dyrets eier og en beskrivelse av dyret og som dokumenterer gyldig ID-merking. I
tillegg skal hunden ha gyldig vaksinasjon mot rabies samt en blodprøve som viser at vaksinen har
gjort hunden immun mot rabies. Du trenger ikke behandle hunden din mot bendelorm etter innførsel
fra Finland. Denne parasitten er et problem i de fleste andre land. Det er unntaksvis gitt tillatelse til å passere
mellom Norge og Finland utenfor betjente tollsteder, men da må det sendes skriftlig søknad god
tid i forveien. I reglene heter det at dersom tollstedet er betjent, skal du stoppe uoppfordret for å vise gyldig
dokumentasjon.

Tre tøffe alternativer: Dersom folk kommer til Norge med hund fra Finland uten gyldig
pass, vil eier få tre alternativer som løsning. Og det er eier som må ta kostnadene selv.
For det første kan hunden sendes til godkjent karantenestasjon hvor den må være til den har oppfylt kravene
for innførsel til Norge (godkjent vaksineprogram). Dette kan ta opptil 4,5 måneder dersom hunden
ikke har en gyldig vaksine mot rabies.
For det andre kan hunden tilbakeføres direkte til Finland for gjennomføring av godkjent vaksineprogram.
Det tredje alternativet er at hunden må avlives. Alle alternativene skal hindre smittespredning av sykdommer
vi er fri for i Norge. Fra andre EU-land For innførsel av hund fra andre EU-land (unntatt Storbritannia og
Irland) gjelder de samme regler som for innførsel fra Finland. I tillegg må hunden behandles mot
bendelorm (echinococcose) to ganger med et godkjent preparat. Dette skal dokumenters av veterinær
og påføres i passet. Behandlingen skal skje i løpet av de siste 10 dagene før innreise og i løpet av de første 7 dagene etter
innførsel. Dyret skal være identitetsmerket med lesbar tatovering eller mikrochip. Identitetsnummeret skal være
oppgitt i veterinærattest og alle originale dokumenter. Hunden skal være behandlet mot bendelorm i avsenderlandet
med godkjent preparat i løpet av de siste 10 dagene før innførsel og den skal behandles på nytt innen 7 dager
etter innførsel. Informasjon om navnet til dyrets eier, dyrets IDmerking, behandling mot bendelorm,
skal være dokumentert i et EU-godkjent kjæledyrpass som skal undertegnes av veterinær i avsenderlandet.
Ved grensepassering skal dyr og medfølgende dokumenter fremvises for tollvesenet. – Her i nord kan det også være aktuelt
å ha med hund over grensen til og fra Russland, sier Vavik.

– Dersom hunden har et EU-pass hvor alle rabies-vaksiner, blodprøve og bendelormbehandling er ført inn, trenger ikke eier å ha med ekstra
sertifikat.
Dersom eier ikke har EU-pass, eller blodprøve og rabiesvaksiner ikke er ført inn her, må eier oppsøke en offentlig veterinær i Russland
før innreise til Norge og få fylt ut et EU-godkjent veterinærsertifikat. På Mattilsynets nettsider kan du finne ut mer om såkalte listeførte
og ikke-listeførte tredjeland og hvilke regler som gjelder. Russland er et listeført tredjeland. For innførsel fra ikke-listeførte
tredjeland må hunden uansett stå i karantene, og innførsel skal kun skje på bestemte grensekontrollstasjoner.
Karantene Hundeeier må selv ta alle kostnader ved karantene, uansett om dyret settes i karantene på dyreeiers eget
initiativ eller om Mattilsynet fatter vedtak om karantene. Førsteinspektør Lise Vavik sier at eiere selv må ta kontakt med
myndigheter i land de skal reise til for å få informasjon om gjeldende regelverk i deres land.

Mattilsynet kan i utgangspunktet kun gi informasjon om regelverk for innførsel til Norge, men etaten kan være behjelpelig med informasjon
om regelverk for innførsel til EU-land. Mattilsynet oppfordrer folk til å se på nettsidene (www.mattilsynet.no) eller ta kontakt med deres
distriktskontor dersom de har noen spørsmål.

– Uansett er det alltid eiers ansvar å sjekke hvilke regler som gjelder når du skal ta med hund inn til Norge fra Finland og andre land,
presiserer førsteinspektør Lise Vavik til slutt. Det er flere som ønsker å ta med katt på ferieturen. De samme reglene
gjelder for innførsel av katt
som for hund.

 
   

Noen bilder fra utstillingen er lagt ut under linken utstilling/Skiippagurra.

Vi ønsker flere bilder fra utstillingen så det er bare å sende dem på mail.

Spiste hagebark - døden nær

Populær kakaoflis livsfarlig for hunder

Av Morten Samdal 07.06.2009 kl. 08:14 Kilde: VG

Pass opp! Kakaobark skremmer sneglene, men kan drepe hunden din.På onsdag svirret konkurransehunden rundt i hagen på Dokka. Der fant han en pose kakaoflis hagebark.

- Det har en lukt og smak som hunder tiltrekkes av. Jeg vet ikke hvor mye han spiste, men jeg er sikker på at det er derfor han ble syk, sier matmor Trine Rudstaden til VG.

- Kastet opp

Kakaoflisen lages av skallet fra kakaobønnen og er blitt veldig populær fordi den hindrer ugress, og skremmer bort iberiasnegler. Men sjokolade er som kjent skadelig for hunder. I løpet av torsdagen ble Ferrari skikkelig dårlig.

- Han kastet opp og ville spise sin egen avføring. Hunden ble desorientert og jeg fikk ham ikke til å urinere selv om han drakk voldsomt mye, sier Rudstaden.

Hun er sterkt kritisk til at slike produkter ikke er merket som giftige. Selv ble hun anbefalt kakaoflisen på et lokalt hagesenter.

- Jeg ville aldri kjøpt dette dersom jeg hadde visst at det er livsfarlig for hundene, sier Rudstaden, som til sammen har fire hunder.

Ble dehydrert

Hun tok med den syke hunden til Gjøvik dyreklinikk etter hvert som symptomene ble verre. Der ble Ferrari sendt videre til Smådyrsykehuset til behandling.

- Dette kunne gått galt. Barken trekker til seg vann og hunden blir dehydrert. Hadde ikke eieren kommet med den hit, ville den dødd.

Heldigvis snudde det etter hvert, sier veterinær ved Smådyrsykehuset, Karianne Moen.

- Det er spådd at dette kommer til å bli et stort problem etter hvert som denne typen bark blir enda mer populær, sier veterinæren.

Tar ikke kritikk

Hunder greier ikke, i motsetning til oss mennesker, å skille ut giftstoffet teobromid. Det angriper leveren, og fører til en alvorlig forgiftning. I verste fall dør hunden.

Lars Ole Storihle i Agro-Bark Norge A/S, sier de forholder seg til de kravene som er satt i bransjen.

- Alt er relativt. Ren sjokolade er mer skadelig for hunder, men det er ikke merket det heller. Hvert år kommer denne typen saker, men en hund skal spise utrolig mye før den blir syk, mener han.

Bjørnar Borch-Raudajoki i Finnmark elghundklubb kan gratulere fire som fikk championater i år.
– I forbindelse med årsmøtet i februar hadde vi en utstilling der vi kåret fire hunder. Tre hunder fikk utstillingschampionat, og disse eies av Asbjørn Guttorm, Josef Vedhugnes og Klemet og Mariann Forsberg. I tillegg fikk Arnulf Losvar kåret en jaktchampionat, forteller leder i Finnmark elghundklubb, Bjørnar Borch-Raudajoki til Ságat.

Kommunen har søkt om utvidelse av jakttiden for elg i år, med unntak av nord sone fire der reindriften har motsatt seg dette. Kommunens begrunnelse for utvidelsen er elgstammen ikke er redusert til et «forsvarlig nivå” slik det heter i hovedmålsettingen i bestandsplanen for elg for dette området. Det er allerede påvist at furu-ungskogen i Helligskogen at er nedbeitet og ødelagt og at det på flere plasser er så nedbeitet at det begynner å bli kritisk for vinterbeitebestanden i dette området. Dessuten er elgjakta i Øvre Anarjok Nasjonalpark avviklet.

Konklusjonene fra fem år med Bedre jakt-undersøkelser blant norske storviltjegere, er nå komprimert til en 20-siders rapport. Dette er særdeles nyttig viten for bevisste riflejegere! Rapporten kan du laste ned fra NJFFs hjemmesider.
 

Undersøkelsen bygger på selvstendig utfylte spørreskjemaer fra jegere som har felt dyr. Materialet fra sluttrapporten representerer omtrent halvparten av felt hjort, elg og villrein i områdene der undersøkelsen har vært gjennomført. Enda mer viten om temaet finner du i boka «Fulltreff», som rapportforfatter Tore Andestad har gitt ut på Tun forlag.

Her kan du laste ned NJFF-rapporten.

 

 
Publisert: 29.05.2009

 

Pass deg for dette

ØKNING I ANTALL PÅKJØRSLER: Tall fra SSB og TrygVesta viser en økning i antall dyrepåkjørsler. Se hvor vi kolliderer mest etter fylke i bunnen av teksten. Foto: Stein J. Bjørge ( Scanpix )

Rekordmange dyrepåkjørsler. Se hvor vi kolliderer mest.

Stadig flere bilister kolliderer med dyr, melder forsikringsselskapet TrygVesta.

 

Fra 2007 til 2008 økte antallet innmeldte bilskader etter kollisjon med dyr sterkt. Veksten var over 16 prosent på landsbasis.

 

Verst i Oslo og Akershus
Tallene viser skader og kollisjoner med alle typer dyr, og ikke kun elg, hjort og annet vilt.

 

Den største økningen i antall dyrepåkjørsler var i Oslo og Akershus.

 

- Dette kan ha noe med å gjøre at det finnes en tendens til at viltdyrene er blitt mindre folkesky her, og trekker ned mot folketette områder på leting etter mat. Det finne også en del jordbruksområder i Oslo og Akershus som dyrene trekkes av, sier informasjonssjef i TrygVesta Ingrid Holm Svendsen til Nettavisen.

 

Det har også vært en sterk økning i Møre og Romsdal, Hordaland, Hedmark og Telemark. I alle disse fylkene var det en økning i innmeldte dyrekollisjoner på 30 prosent eller mer fra 2007 til 2008.

 

Vestfold og Finnmark er de to fylkene med sterkest nedgang i antall dyrepåkjørsler.

 

Rådyr er minst tilpasset
- I jaktsesongen 2007/2008 kom vi for første gang opp i 7.000 påkjørte dyr på vei og jernbane, sier sjefingeniør i Statens vegvesen Bjørn Iuell til nettavisen.

 

Han påpeker at dette ofte kan dreie som om rådyrpåkjørsler.

 

- Rådyret er et relativt nytt dyr i norsk natur, og er minst tilpasset. Den trives ikke så godt i dyp snø, og trekker gjerne ned mot veien. Villrein og elg er langt bedre tilpasset dyp snø, sier Iuell.

 

Antall påkjørte elg ligger vanligvis på 1.300-1.400 dyr per år.

 

- Det er helst klimaet som virker inn på antall påkjørte dyr. Er vinteren streng med mye snø, trekkes dyrene nærmere vei og bane. Det har lite med trafikkmengden å gjøre, sier Iuell.

 

Liten respekt for skiftningen
- Rapporter viser at respekten for fareskiltene er lav, med dårlig effektpå kjøreatferd og hastighet, sier Iuell.

 

Han oppfordrer bilister til å ta hensyn til fareskiltene som veivesenet setter opp.

 

 

TA SKILTENE PÅ ALVOR: Skogens konge sliter med å finne mat når snøren ligger tykt over marka. Her fra Maridalen i Oslo, hvor Friluftsetaten kjører ut høy til de sultne dyrene denne måneden. Foto: Tore Meek

- Det er en grunn til at de står der. Men veivesenet skal gjennomgå skiltene hvert femte år, og vi må nok bruke de enda mer konkret på de strekningene hvor dyr ferdes enn det vi gjør i dag. Generelt må man uansett være varsom der hvor det er tett vegetasjon på begge sider av veien, sier Iuell.

 

Årsaken er uklar
Statistisk sentralbyrå (SSB) sine tall viser at trafikken tar livet av et økende antall dyr som elg, hjort og rådyr.

 

I jaktåret 2007/2008 ble over 6000 hjortevilt drept av biler. Det er 500 flere dyr enn i det foregående jaktåret 2006/2007.

 

Det er uklart hva som har forårsaket den sterke økningen i antall dyrekollisjoner fra 2007 til 2008.

 

- Vi oppfordrer bilistene til å være varsomme der hvor veimyndigheter har satt opp fareskilt. Dette gjelder spesielt på vei til hytta i disse tider. Dyr som elg trekker gjerne ned til veiene der hvor det er mye snø, på leting etter mat, sier Svendsen.

 

Hun forteller også at erfaringsmessig gir slike påkjørsler store materielle skader.

 

- Men enda verre er det for førerne. Det er ikke sjeldent at et møte med store dyr gir alvorlige personskader. I tillegg oppleves slike kollisjoner som svært dramatisk, og kan ofte være en stor påkjenning psykisk, sier Svendsen.

 

Her kolliderer vi mest med dyr:
(Etter fylke)

 

 

FYLKE

 

 

Endring 2007-2008, i prosent

 

 

Akershus

 

 

+ 90%

 

 

Oslo

 

 

+ 50%

 

 

Møre og Romsdal

 

 

+ 44%

 

 

Hordaland

 

 

+ 42%

 

 

Hedmark

 

+ 39%

 

 

Telemark

 

 

+ 30%

 

 

Sør-Trøndelag

 

 

+ 18%

 

 

Rogaland

 

 

+ 7%

 

 

Oppland

 

 

+ 5%

 

 

Sogn og Fjordane

 

 

+ 4%

 

 

Buskerud

 

 

+ 3%

 

 

Nord-Trøndelag

 

 

Uendret

 

 

Nordland

 

 

Uendret

 

 

Østfold

 

 

- 4%

 

 

Troms

 

 

- 6%

 

 

Vest-Agder

 

 

- 8%

 

 

Aust-Agder

 

 

- 8%

 

 

Vestfold

 

 

- 26%

 

 

Finnmark

 

 

- 32%

 

 

LANDET SAMLET

 

 

+ 16,5%

 

 

Se statistikk over antall påkjørte dyr på SSBs hjemmeside.

 

Les mer om viltulykker på Statens vegvesens hjemmeside.

Varmere vær kan føre til impotens.

Det har lenge vært trodd at elgen og andre norske dyr ville tåle klimaendringer best i verden, men nå viser nye forskningsresultater at elgen er svært sårbar, skriver Aftenposten.

Elgen er meget var for klimaendringer. En spesielt varm vår og forsommer fører til umiddelbar konsekvens for elgstammens reproduksjon - allerede året etter, sier professor i bestandsøkologi, Bernt Erik Sæther, ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) til Aftenposten.

Forskningsprogrammet på elg er en del av Forskningsrådets NORKLIMA-satsing, og forskerne har fulgt elgstammer over hele landet siden 1990 til i dag.

Tidlig og varm vår gir redusert reproduksjon på Østlandet og i Trøndelag fordi plantene spirer for tidlig. Da blir maten vanskeligere å fordøye for kalvene, og mange blir dårligere rustet til å møte vinteren.

 

Hundehold i Sverige

 

28.05.2009 19:58

 

Bjørnar Borch-Raudajoki

 

Tags:

 

Sjekk reglene under "hund med på reise"

 

Legg til kommentar

 

Terminlista for jakt- og sporprøver 2009 ligger klar

 

25.05.2009 22:40

 

Bjørnar Borch-Raudajoki

 

Tags:

 

SOMMER UTSTILLING

 

21.05.2009 16:23

 

Bjørnar Borch-Raudajoki

 

Tags:

 

 

Husk utstillingen i Skiippagurra, Tana 20. juni 2009

Se mere informasjon under: Utstillinger.

 

Legg til kommentar

 

Elgjakt

 

15.05.2009 14:56

 

Bjørnar Borch-Raudajoki

 

Tags:

 

Finnmark Elghundklubb ønker alle som har fått elgvald lykke til med jakta og de som ikke har fått, lykke til ved neste elgtrekning.

 

Legg til kommentar

 

Klubbens leder 2009

 

15.05.2009 14:44

 

Bjørnar Borch-Raudajoki

 

Tags:

 

 

 

Bjørnar Borc-Raudajoki

 

På fjelltur med Tinka, Emma og Trine

 

Legg til kommentar

 

Send inn bilder og stoff til hjemmesiden

 

15.05.2009 14:37

 

Bjørnar Borch-Raudajoki

 

Tags:

 

Hjemmesiden blir ikke bedre enn vi gjør den selv. Hvis vi får stoff og bilder fra dere som vi kan legge inn her blir det en bra hjemmeside for alle.

Mailadressen er: Finnmark@elghunden.no eller b.raudajoki@varanger-bredband.no

 

Legg til kommentar

 

Ny hjemmeside

 

15.05.2009 14:33

 

Bjørnar Borch-Raudajoki

 

Tags:

 

Da prøver vi oss på nytt igjen med en hjemmeside som er enkel og redigere. Håper dere sender inn stoff til siden slik at vi får en dynamisk møteplass.

 

Legg til kommentar

 

Nyheter

Tagger

Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn
1 2 3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30          
eZ Publish™ copyright © 1999-2010 eZ Systems AS