Norske raser er utrydningstruet

De norske hunderasene er en viktig del av vår kulturarv. En kulturarv som kan forsvinne for godt dersom det ikke tas grep.

Våre norske hunder står i fare for å bli utryddet.

Seks av syv utrydningstruet

Dunker, haldenstøver, lundehund, hygenhund, norsk buhund, norsk elghund sort og norsk elghund grå.

Alle er de en del av vår firbeinte kulturarv, og alle er de oppført på Norsk genressurssenters liste over bevaringsverdige norske husdyrraser.

At hunderasene er bevaringsverdige er et godt tegn, men at seks av de syv rasene står i fare for å dø ut er langt fra positivt.

Våre norske hunder er en viktig del av landets nasjonalarv, og utryddes rasene, forsvinner denne kulturarven for godt.

Den eneste av de syv rasene som per i dag ikke er truet, er norsk elghund grå.
Siden vi står i fare for å miste så mange av våre norske hunder, ønsker Norsk Kennel Klub (NKK) å sette fokus på alle rasene i et forsøk på å øke bestandene.

I samarbeid med Norsk genressurssenter jobber NKK derfor blant annet med å utvide sædbanken som er opprettet for de enkelte rasene.

Gode brukshunder

De norske rasene er kjent for å være gode brukshunder. Buhunden er en gårds- og gjeterhund som også har vært brukt til jakt.

Hunden har trolig eksistert som type helt siden før vikingtiden, og er dermed over tusen år gammel.

De andre rasene har alle funnets i over hundre år, og har vært, og blir fremdeles, brukt til ulike typer jakt.

NKK mener fokuset på opprettholdelse av de norske hunderasene er like viktig for norsk kultur som bevaring av andre norske dyrearter, verneverdige objekter og minnesmerker.

Derfor snakker hunden din

Hundeeiere opplever ofte god kommunikasjon med sine firbente venner. Hunden «snakker» for å oppnå noe.

Lager lyd
Hunder lager lyder, men snakker gjør de ikke. Når de produserer en lyd er det for å oppnå noe.

– Hunder kan være frustrerte fordi de ikke får en godbit. Dermed lager de lyder, og ofte blir de belønnet hvis lydene oppfattes som menneskelig snakking. Da vil de fortsette å lage lydene, sier Gry Løberg, hundeatferdsekspert ved Manimal, til Dittdyr.no.

Vokalisering hos hund gjøres for å oppnå en form for sosial kontakt med mennesker, og kan brukes for å få oppmerksomhet, kos, mat og lignende. Andre ganger uler hunden, men det har andre årsaker.

– Man kan skille mellom lyder for å få belønning og uling. Hunder uler fordi det skaper sosiale bånd. Derfor kan de starte å ule til musikk eller andre høye lyder, sier Gry Løberg.

Imitering
Hunder er i stand til å oppfatte forskjeller i menneskers toneleie. Når hunder kommuniserer med hverandre bruker de ulike toneleier, og gjør det samme med mennesker. Dette kan terpes med belønning.

– Hunder har en begrenset evne til å imitere lyder, og disse lydene kan trenes med selektiv oppmerksomhetstrening og bruk av belønning, sier Gary Lucas.

Det har vært en del forskning på hunders og andre primaters evner til verbal kommunikasjon. Hunder har svært begrensede evner til dette, noe som blant annet skyldes plasseringen av stemmebåndet og at de ikke bruker tungen og leppene verbalt.

– Prøv å si ordet «valp» uten å bruke tunge eller lepper, avslutter Gary Lucas.

Noen bilder fra utstillingen er lagt ut under linken utstilling/Skiippagurra.

Vi ønsker flere bilder fra utstillingen så det er bare å sende dem på mail.

Spiste hagebark - døden nær

Populær kakaoflis livsfarlig for hunder

Av Morten Samdal 07.06.2009 kl. 08:14 Kilde: VG

Pass opp! Kakaobark skremmer sneglene, men kan drepe hunden din.På onsdag svirret konkurransehunden rundt i hagen på Dokka. Der fant han en pose kakaoflis hagebark.

- Det har en lukt og smak som hunder tiltrekkes av. Jeg vet ikke hvor mye han spiste, men jeg er sikker på at det er derfor han ble syk, sier matmor Trine Rudstaden til VG.

- Kastet opp

Kakaoflisen lages av skallet fra kakaobønnen og er blitt veldig populær fordi den hindrer ugress, og skremmer bort iberiasnegler. Men sjokolade er som kjent skadelig for hunder. I løpet av torsdagen ble Ferrari skikkelig dårlig.

- Han kastet opp og ville spise sin egen avføring. Hunden ble desorientert og jeg fikk ham ikke til å urinere selv om han drakk voldsomt mye, sier Rudstaden.

Hun er sterkt kritisk til at slike produkter ikke er merket som giftige. Selv ble hun anbefalt kakaoflisen på et lokalt hagesenter.

- Jeg ville aldri kjøpt dette dersom jeg hadde visst at det er livsfarlig for hundene, sier Rudstaden, som til sammen har fire hunder.

Ble dehydrert

Hun tok med den syke hunden til Gjøvik dyreklinikk etter hvert som symptomene ble verre. Der ble Ferrari sendt videre til Smådyrsykehuset til behandling.

- Dette kunne gått galt. Barken trekker til seg vann og hunden blir dehydrert. Hadde ikke eieren kommet med den hit, ville den dødd.

Heldigvis snudde det etter hvert, sier veterinær ved Smådyrsykehuset, Karianne Moen.

- Det er spådd at dette kommer til å bli et stort problem etter hvert som denne typen bark blir enda mer populær, sier veterinæren.

Tar ikke kritikk

Hunder greier ikke, i motsetning til oss mennesker, å skille ut giftstoffet teobromid. Det angriper leveren, og fører til en alvorlig forgiftning. I verste fall dør hunden.

Lars Ole Storihle i Agro-Bark Norge A/S, sier de forholder seg til de kravene som er satt i bransjen.

- Alt er relativt. Ren sjokolade er mer skadelig for hunder, men det er ikke merket det heller. Hvert år kommer denne typen saker, men en hund skal spise utrolig mye før den blir syk, mener han.

Bjørnar Borch-Raudajoki i Finnmark elghundklubb kan gratulere fire som fikk championater i år.
– I forbindelse med årsmøtet i februar hadde vi en utstilling der vi kåret fire hunder. Tre hunder fikk utstillingschampionat, og disse eies av Asbjørn Guttorm, Josef Vedhugnes og Klemet og Mariann Forsberg. I tillegg fikk Arnulf Losvar kåret en jaktchampionat, forteller leder i Finnmark elghundklubb, Bjørnar Borch-Raudajoki til Ságat.

Kommunen har søkt om utvidelse av jakttiden for elg i år, med unntak av nord sone fire der reindriften har motsatt seg dette. Kommunens begrunnelse for utvidelsen er elgstammen ikke er redusert til et «forsvarlig nivå” slik det heter i hovedmålsettingen i bestandsplanen for elg for dette området. Det er allerede påvist at furu-ungskogen i Helligskogen at er nedbeitet og ødelagt og at det på flere plasser er så nedbeitet at det begynner å bli kritisk for vinterbeitebestanden i dette området. Dessuten er elgjakta i Øvre Anarjok Nasjonalpark avviklet.

Pass deg for dette

ØKNING I ANTALL PÅKJØRSLER: Tall fra SSB og TrygVesta viser en økning i antall dyrepåkjørsler. Se hvor vi kolliderer mest etter fylke i bunnen av teksten. Foto: Stein J. Bjørge ( Scanpix )

Rekordmange dyrepåkjørsler. Se hvor vi kolliderer mest.

Fra 2007 til 2008 økte antallet innmeldte bilskader etter kollisjon med dyr sterkt. Veksten var over 16 prosent på landsbasis.

Verst i Oslo og Akershus
Tallene viser skader og kollisjoner med alle typer dyr, og ikke kun elg, hjort og annet vilt.

Den største økningen i antall dyrepåkjørsler var i Oslo og Akershus.

- Dette kan ha noe med å gjøre at det finnes en tendens til at viltdyrene er blitt mindre folkesky her, og trekker ned mot folketette områder på leting etter mat. Det finne også en del jordbruksområder i Oslo og Akershus som dyrene trekkes av, sier informasjonssjef i TrygVesta Ingrid Holm Svendsen til Nettavisen.

Det har også vært en sterk økning i Møre og Romsdal, Hordaland, Hedmark og Telemark. I alle disse fylkene var det en økning i innmeldte dyrekollisjoner på 30 prosent eller mer fra 2007 til 2008.

Vestfold og Finnmark er de to fylkene med sterkest nedgang i antall dyrepåkjørsler.

Rådyr er minst tilpasset
- I jaktsesongen 2007/2008 kom vi for første gang opp i 7.000 påkjørte dyr på vei og jernbane, sier sjefingeniør i Statens vegvesen Bjørn Iuell til nettavisen.

Han påpeker at dette ofte kan dreie som om rådyrpåkjørsler.

- Rådyret er et relativt nytt dyr i norsk natur, og er minst tilpasset. Den trives ikke så godt i dyp snø, og trekker gjerne ned mot veien. Villrein og elg er langt bedre tilpasset dyp snø, sier Iuell.

Antall påkjørte elg ligger vanligvis på 1.300-1.400 dyr per år.

- Det er helst klimaet som virker inn på antall påkjørte dyr. Er vinteren streng med mye snø, trekkes dyrene nærmere vei og bane. Det har lite med trafikkmengden å gjøre, sier Iuell.

Liten respekt for skiftningen
- Rapporter viser at respekten for fareskiltene er lav, med dårlig effektpå kjøreatferd og hastighet, sier Iuell.

Han oppfordrer bilister til å ta hensyn til fareskiltene som veivesenet setter opp.

TA SKILTENE PÅ ALVOR: Skogens konge sliter med å finne mat når snøren ligger tykt over marka. Her fra Maridalen i Oslo, hvor Friluftsetaten kjører ut høy til de sultne dyrene denne måneden. Foto: Tore Meek

- Det er en grunn til at de står der. Men veivesenet skal gjennomgå skiltene hvert femte år, og vi må nok bruke de enda mer konkret på de strekningene hvor dyr ferdes enn det vi gjør i dag. Generelt må man uansett være varsom der hvor det er tett vegetasjon på begge sider av veien, sier Iuell.

Årsaken er uklar
Statistisk sentralbyrå (SSB) sine tall viser at trafikken tar livet av et økende antall dyr som elg, hjort og rådyr.

I jaktåret 2007/2008 ble over 6000 hjortevilt drept av biler. Det er 500 flere dyr enn i det foregående jaktåret 2006/2007.

Det er uklart hva som har forårsaket den sterke økningen i antall dyrekollisjoner fra 2007 til 2008.

- Vi oppfordrer bilistene til å være varsomme der hvor veimyndigheter har satt opp fareskilt. Dette gjelder spesielt på vei til hytta i disse tider. Dyr som elg trekker gjerne ned til veiene der hvor det er mye snø, på leting etter mat, sier Svendsen.

Hun forteller også at erfaringsmessig gir slike påkjørsler store materielle skader.

- Men enda verre er det for førerne. Det er ikke sjeldent at et møte med store dyr gir alvorlige personskader. I tillegg oppleves slike kollisjoner som svært dramatisk, og kan ofte være en stor påkjenning psykisk, sier Svendsen.

Her kolliderer vi mest med dyr:
(Etter fylke)

Varmere vær kan føre til impotens.

Det har lenge vært trodd at elgen og andre norske dyr ville tåle klimaendringer best i verden, men nå viser nye forskningsresultater at elgen er svært sårbar, skriver Aftenposten .

Elgen er meget var for klimaendringer. En spesielt varm vår og forsommer fører til umiddelbar konsekvens for elgstammens reproduksjon - allerede året etter, sier professor i bestandsøkologi, Bernt Erik Sæther, ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) til Aftenposten.

Forskningsprogrammet på elg er en del av Forskningsrådets NORKLIMA-satsing, og forskerne har fulgt elgstammer over hele landet siden 1990 til i dag.

Tidlig og varm vår gir redusert reproduksjon på Østlandet og i Trøndelag fordi plantene spirer for tidlig. Da blir maten vanskeligere å fordøye for kalvene, og mange blir dårligere rustet til å møte vinteren.